Jeg elsker kroppen min!

Kroppen min bærer meg. Hvorfor tok det så mange år før jeg var i stand til å bære den med takknemlighet og stolthet?

Det er utrolig lett å bli påvirket av det skjønnhetsidealet som råder i media; Tynne kropper på glanset papir og store reklameplakater, feed på SoMe og TV-reklamer som flommer over av kvinner med tynne kropper, ofte iført et minimum av tekstiler.

Hvordan har du det med din kropp? Er du glad i den? Hvilke følelser kjenner du på når du ser deg naken i speilet? Eller er du en av dem som ikke gjør akkurat det? Jeg har snakket med så utrolig mange kvinner som ikke vil se på seg selv i speilet. Som ikke klarer å åpne sine øyne og se på seg selv med kjærlighet og anerkjennelse.

stedet ser de på seg selv med et blikk der de hele tiden sammenligner seg med det bildet på skjønnet media presenterer.

Ser du på deg selv med et blikk som ser DEG - eller ser du på deg selv med et blikk som er påvirket av hvordan du tror ANDRE ser på deg?

Kroppen forteller historie

Når du ser på bildet av meg ser du kanskje at jeg har et arr på det ene låret? Kanskje klarer du også å se konturen av arr både på innsiden av armene og ned fra brystbeinet og over navlen?

Etter et vekttap 75 kg har det vært mange operasjoner, og blitt mange arr. På bildet ser du kanskje også at jeg har lipødem i armer og ben? Det er en sykdom der det blir sykelige ansamlinger av fett, som er vanskelig å slanke bort. Jeg har hatt 2 lipødem-operasjoner av lårene, og 2 plastikk-operasjoner der lårene er forsøkt strammet og løftet (fordi all overflødig hud skaper problemer). Like vel ser du nok at det er overheng over knærne, og at lårene er ujamne?

Betyr det at jeg ER lipødem? At jeg ER feit?

Nei.

Jeg har kroppen min, og er kroppen min, men det er ikke den som definerer hvem jeg er. Den forteller mange historier om hva jeg har opplevd, men det er ikke slik at alle har rett til å vite hvilke historier kroppen min bærer, heller ikke andres. Jeg har også overspisingslidelse jeg har lært meg å handtere, dette skal jeg skrive mye mer om i bloggen!

Hvorfor skriver jeg så mye om dette? Jo, fordi en så stor del av identiten vår er knyttet til kroppen vår. Hvordan vi ser den, og for mange også hvordan de tror andre ser på den. Jeg vil at denne posten skal gi deg håp. Uansett hva DU har opplevd og hvilke historier kroppen din bærer på så kan du lære deg å bli glad i den, om du ikke er det nå.

Min vei til å bli glad i kroppen min hadde mange trinn. Ett av dem var å dra på naturiststrand og bade. Jeg ELSKER å bade. Den deilige følelsen av å være vektløs og bare flyte avgårde, kjenne vannet omfavne kroppen.....ja, det er rett og slett magisk! På naturiststranda opplevde jeg for første gang at folk gav fullstendig blaffen i hvordan kroppen min så ut, og jeg fikk se et kroppslig mangfold jeg ikke hadde opplevd på ordinær badestrand før.

Bildet er tatt i forbindelse med et intervju i Dagbladets Magasin, og da jeg fortalte journalisten om hvordan jeg hadde lært meg å elske kroppen min ved å gå naken på en badestrand med andre var han rask til å foreslå badebilder. Jeg er ikke helt klar for nakenbilder i Dagbladet, så da ble det bikini på bystranda i Oslo (3,9 grader i vannet, i mars 2022).

Du kan se intervjuet med meg her

Hvis du vil ha nyhetsbrev fra meg med inspirasjon og nyheter fra fag og forskning, trykk på den rosa knappen!

Ja jeg vil ha nyhetsbrev fra Vekt og Likevekt!