Veier alle ord like mye på vekta?

Sanna Sarromaa går fra vondt til verre når hun i dagens Dagsnytt 18 forsøker å forklare og forsvare sine synspunkt i forrige ukes kronikk i VG der hun spurte: «Skal virkelig alle kropper hylles?». Pakket inn i anekdoter fra en svunnen barndom, der hun var Tjukke-Sanna, fulgt av statistikker og fine ord avslørte hun seg selv som både fordomsfull og kunnskapsløs. Dette inntrykket ble dessverre bekreftet i dagens direktesendte debatt.

Helse er mer enn vekt

Sarromaa gir uttrykk for holdninger og kunnskap som har gått ut på dato for lenge siden, og hun bommer når hun bombastisk konkluderer: « Overvekt er helseskadelig».

Vi vet at helse er mer enn vekt alene, og at det er mer helsepotensiale i en helhetlig forståelse av dette, enn ved et ensidig fokus på vekt og BMI (https://tidsskriftet.no/2018/02/kronikk/helse-uansett-storrelse). Helse handler også om hvordan jeg har det med meg selv, hvordan jeg har det med andre, hvordan har jeg det i forhold til mat, bevegelse, følelser, for bare å nevne noen faktorer i begrepet helse.

Livskvalitet og betydningen av aksept

Helse handler om fysiske, psykiske og sosiale faktorer. Like viktig som samspillet er den enkeltes opplevelse av egen helse som en av mange faktorer i begrepet livskvalitet. Om vi mener dette er feil fratar vi svært mange mennesker med sykdom og funksjonsvariasjoner retten til å kunne oppleve livet som godt.

I livskvalitet ligger derfor opplevelsen den enkelte har av seg selv i møte med verden. Her ligger også opplevelsen av aksept. Dette bryr ikke Sarromaa seg om: «Det blir imidlertid hakket verre når positivistene inviterer oss andre til å snakke om kropper som deres i positive ordelag…Hvorfor skal vi vise aksept for noe som er dødelig farlig?».

Jo, det kan jeg svare deg på: Ingen mennesker får bedre helse av å bli påført skam.

Hvis Sarromaa bekymrer seg for andres helse, er noe av det første hun kan gjøre få møte dem med et aksepterende blikk. Så taushet om den andres kropp. Kroppen vår bærer oss, men det er ikke den alene som definerer oss. De fleste jeg kjenner blir svært glad når mennesker de møter er nysgjerrig på hvem de er, ikke spørsmål eller kommentarer på hva de spiser og hvilket aktivitetsnivå de har.

Fedme, et moralsk eller medisinsk problem?

Artikkelen Sarromaa refererer til i VG (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/05/07/fedme-koster-norge-68-milliarder-kroner-arlig/) peker på noe hun forbigår fullstendig i taushet: «Størst utbredelse av fedme finner vi i distriktene og blant folk med lav utdanning og lav inntekt, samt i enkelte innvandrergrupper.» Det som avgjør hva vi handler når vi står i butikken er hvor mye penger vi har tilgjengelig å handle for. Det nytter ikke å vite at fullkornsprodukter og rene produkter av kjøtt og fisk er sunnere, når det du har råd til er kneippbrød, pølser og pasta fra billigmerkene.

Når vi vet at sosioøkonomiske forhold påvirker helse, er det da riktig å begrense fokuset på medvirkende faktorer til individuelle? Og med en grunnleggende antagelse om ignoranse: «Jeg applauderer heller mennesker som tar tak i overvekten og gjør noe med den». Jeg kan fortelle at hver tredje av oss forsøker å gå ned i vekt, og det er beregnet at vi prøver oss på 126 dietter i løpet av livet. (https://www.nordnorskdebatt.no/nyttarsforsett-og-dietter-ingen-smal-sak/o/5-124-162574).

Kroppspositivisme

Kroppspositivisme handler ikke om retten til å være og forbli overvektig. Det handler om retten til å kunne være glad i kroppen sin uten å måtte møte på utallige innsigelser, både implisitte og eksplisitte. Det handler om at du blir sett for den og det du er, ikke kroppen din - noe Sarromaa selv beskriver at hun har opplevd.

Men i stedet for å tenke at et smart handlingsalternativ er endring av holdningene vi har til mennesker med overvekt og fedme, peker Sarromaa på de med overvekt og fedme bør endre seg: «Jeg er helt sikker på at kroppspositivistene, uansett hvor bra de har det nå, hadde fått det bedre bare de fikk slanket seg.»

Det har alltid fascinert meg hvordan enkelte mener de vet bedre, på andres vegne. Og hun stopper ikke der: «Denne kroppen vi har fått skal vare hele livet. Derfor bør vi ta best mulig hånd om den – …, ved å trene og ved å spise noenlunde sunt.» Hva vet du om årsaken til den enkeltes overvekt? Verdens ledende forskere på feltet sier at vi vet for lite om dette til at vi kan trekke konklusjonen om at det bare er kalorier inn og kalorier ut. (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26400631/)

Er det alltid bra å være lettvekter?

Og jammen sparer hun ikke trumfen til slutt: «Sannheten er at du får til mer, ikke bare fysisk og psykisk, men også intellektuelt, med en normalvektig kropp. Bare prøv!»

Du må gjerne tro at du målbinder meg med en slik kommentar, Sanna, men der tar du feil. Selv om jeg har overvekt godtar jeg ikke premisset om at dine ord i egenskap av at du ikke har overvekt, skal veie tyngre på vektskåla enn mine. Faktisk synes jeg ordene dine gjør deg til en lettvekter når det kommer til kompetanse på overvekt og fedme.

Meld deg på nyhetsbrev fra meg ved å klikke på denne knappen

Melder du deg på nyhetsbrev fra meg får du nyheter og inspirasjon på områdene jeg skriver om rett i innboksen din.